Den grunnleggende måten å lære på er læring gjennom direkte erfaring med gjenstander og opplevelser, førstehåndserfaringer. Førstehåndserfaringer skjer gjennom direkte sanseerfaringer; syn, hørsel, lukt, smak, berøring og håndtering. Vi gir ordene innhold (begreper) ved å oppleve via sansene, for eksempel ved å se en edderkopp i nettet sitt, kjenne på en glatt stein, føle hvordan en maur kiler på hånden når den kryper, høre en humle summe, lukte på bålet, smake på kakaoen eller oppleve hva som skjer når man kaster en stein i vannet.

Barna lærer nye ord og får begrepsforståelse ved å erfare og oppleve sammen med andre i ulike situasjoner i hverdagen. Introduksjon av nye ord og arbeid med begreper må inngå i en naturlig sammenheng i barnas hverdag. Varierte og rike førstehåndserfaringer gjør det enklere for barna å forstå ord, huske dem og ta dem i bruk. Førstehåndserfaringer øker barnas forståelse og legger til rette for å se ting i en sammenheng. Ved å gi barna god anledning til språklig samhandling knyttet til erfaringene, fremmer vi i barnehagen barnas begrepsutvikling. 

Førstehåndserfaringer barna og personalet erfarer sammen, gir også godt grunnlag for leken. Det er lettere å leke sammen når vi har like erfaringer og lik forståelse som ligger til grunn. Å utforske og oppleve noe fint sammen knytter bånd og styrker relasjonene mellom oss. Det styrker også gruppefølelsen og samholdet å erfare og dele noe sammen. Ikke minst gir det gode minner vi kan dele, gjenkalle og samtale om i ettertid.

Det jeg hører – det glemmer jeg.

Det jeg ser – det husker jeg.

Men det jeg gjør – det forstår jeg!

 (Kinesisk ordtak)